Når medisiner ikke hjelper nok mot migrene

I så mange år brukte jeg tid på å finne en medisin som funket for meg. Noen hadde noen effekt, noen funket bare en liten stund, andre ga mer bivirkninger enn de hjalp. Men det var ikke medisiner som gjorde at jeg gikk fra daglige anfall og smerter til smertefrie uker. Det var alle verktøyene jeg fant på veien.

La meg bare først si at dette er ikke en artikkel som er motstander av medisiner. Jeg bare ser ikke på det som hele løsningen.

Hva skjer i hjernen når migrenen blir kronisk?
Når du lever med migrene vet man at det er viktig å behandle det i tide. Man kan se at jo flere anfall man har, desto mer sensitiv blir hjernen og jo flere anfall kan man få. Dette kalles for sentral sensitivering.
Det betyr ikke at hjernen din er skadet, men at den er ekstra sensitiv for alle signaler. Den begynner lettere å tolke signaler og sanseinntrykk som viktige og potensielt truende. Hjernen har blitt litt for god til å passe på deg. Jeg liker å se på det som en altfor overbeskyttende forelder som ser farer overalt. Da vil ting som søvnmangel, stress, hormonforandringer, lys, lyd – ja til og med frykten for neste anfall lettere trigge symptomer.

Heldigvis vet vi at dette trenger ikke vare for alltid.

Og sånn starter gjerne jakten på en medisin. Om man kan finne en medisin som fungerer, kan man unngå flere anfall og denne sensitiviteten kan dempe seg. For mange fungerer denne løsningen godt.

Men for mange kan jakten bli lang. Hvis du lever med kronisk migrene har du kanskje gått flere år ubehandlet eller ikke klart å finne en medisin som funker. Det er ikke like lett å behandle et anfall og å behandle forebyggende kan bli problematisk. Det ble det i hvert fall for meg.

Jeg visste aldri når jeg skulle ta de
Jeg fikk migrenediagnosen da jeg var 15 år, med en brosjyre i hånda, en ice-gel jeg skulle smøre på panna om det ble for ille, med beskjed om å ikke stresse så mye, sove nok og spise godt. I løpet av 20-30 årene var jeg hyppig hos legen (med dårlig samvittighet fordi jeg tenkte det var min egen feil som ikke klarte å håndtere det bedre), men siden migrenen nå ikke hadde den typiske start og slutt på anfallene fikk jeg beskjed om at det mest sannsynlig var spenningshodepine og at jeg måtte stresse mindre. Da jeg var 34 fikk diagnosen kronisk migrene på Ahus.

Utprøving av medisiner var mildt sagt en utfordring. Noen ga så kraftige bivirkninger at jeg heller hadde smerter enn å ta dem, andre hadde noe effekt, men håpet forsvant raskt og skuffelsen kom da effekten begynte å dabbe av.

I tillegg var det beskjeden å:
«Ta medisiner, men ta de til riktig tid»
«Ta de når du har bruk for dem, men ikke for ofte»
Jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri fant ut av når riktig tid var (fordi når du har vondt hele tiden – hvordan skal du vite når anfallet starter?) og til tider tok jeg flere enn anbefalt og andre ganger lå jeg der bare og holdt ut. Flere ganger måtte jeg på legevakta og få hjelp.

Å si at jeg var desperat til slutt er en underdrivelse.

Det som begynte å hjelpe mot min kroniske migrene
Samtidig ble jeg fulgt opp av en psykomotorisk fysioterapeut, og gjennom det fant jeg somatiske øvelser. Det gjorde ikke at migrenen ble borte, men jeg klarte å hvile når jeg hvilte. Smertene var ikke like intense og jeg begynte å dykke ned i hva det betyr at kroppen holder på spenninger og hva det gjør med sensitiviteten.

Fordi migrene er ikke bare en hodepine; hele kroppen opplever symptomer. Og nettopp fordi nervesystemet er en så sentral del av migrene er vi nødt til å ha den med på laget når vi behandler migrene.

Det er det du finner her i Slipp.
Gjennom min egen reise og utdanning har jeg samlet det som hjalp meg å finne veien ut av kronisk migrene. Ikke metoder for å mestre livet med migrenen bedre, men endre hvordan kroppen reagerer på signalene den får.

Når hjernen og nervesystemet har blitt sensitivisert vil kroppen lettere gå i beredskap og reagere på ting den tidligere håndterte uten problemer. Ved å bruke metoder som demper beredskapen i kroppen kan du øke terskelen for nye anfall.

Dette er metoder som jobber med kroppen, ikke mot den. Vi vet at alt kroppen har lært, kan det også avlære.
For det var ikke medisiner som tok meg fra 28+ migrenedager i måneden til smertefrie uker.
Det var dette.

Jeg elsker hvordan Bessel van der Kolk sier:
«Hadde det fantes en løsning som fungerte for alle mennesker hadde vi funnet den til nå»
Alle mennesker er forskjellige, og det er ulikt hvordan symptomene er i ditt liv og hvordan kroppen din er. Det er ikke en formel for alle mennesker, men hvis du aldri har sett på nervesystemet og hjernen som en del av løsningen og du fortsatt leter, er dette verdt å se nærmere på.
Vi vet mer enn noen gang hvilken rolle hjernen og nervesystemet har når det kommer til kroniske smerter og symptomer, og det gir så mye håp – selv til deg som har levd med smerter lenge.

Å ha noe mer å lene seg på enn bare medisiner når du har smerter kan være gull verdt, og dette er nettopp derfor jeg har laget Slipp : Verktøykassa. Konkrete verktøy du kan ta i bruk når symptomene er milde-høye, og når de ikke er der. På den måten kan du trene hjernen og nervesystemet ditt på å respondere på en ny måte og endre hvordan kroppen reagerer.
Du kan lese mer her om hva Slipp : Verktøykassa inneholder.

Trykk her🌿