Sosiale mediers påvirkning i en kropp som prøver å bli frisk

Hjernen vår er laget for å søke stimulering fordi det historisk sett har økt sjansene våre for å overleve. Problemet i dag er at vi lever i en konstant strøm av stimulering med varsler, nyheter, informasjon og videoer av mennesker over hele verden. Mange viser den ytre fasaden, som lett kan få oss til å sammenligne livet til en person basert på en 2-minutters film.

Det nye er å dele åpent, sårbart og ekte – og det er mye fint i det. Men hver gang vi kommer over et menneske som deler er vi koblet for å bry oss, ha empati, føle medfølelse. På den andre siden kan vi bli trigget, sinte, irriterte eller sitte igjen med en følelse av å ikke føle oss gode nok.

Hjernen vår har ikke endret seg i takt med teknologien og mange lever derfor i en tilstand av overstimulering uten å være klar over det. Det man ser på som en pause blir noe helt annet og over tid holder dette nervesystemet i økt beredskap.

At mange mennesker som lever med kroniske smerter er i konstant beredskap er godt dokumentert.
Å jobbe med smerte betyr også å jobbe med et overaktivt nervesystem.

Det handler ofte ikke bare om én ting. Det er ikke bare sosiale medier, eller været, eller det du spiste eller drakk, eller at det skjedde noe innad i familien som gjorde at du fikk ekstra vondt i helgen.
Det er summen av det.

Derfor hjelper det faktisk å se på alle de små tingene man ofte ser på som ubetydelige i møtet med smerten sin, og faktisk gi det den plassen det fortjener.

I en britisk undersøkelse sjekker en gjennomsnittsperson telefonen rundt 221 ganger daglig, ofte uten en bevisst intensjon. Forskning viser at kortisolnivået øker når vi hører telefonen, og til og med når vi tror vi hører den. I en studie rapporterte hele 89 % at de opplevde at telefonen vibrerte selv når den ikke gjorde det.

Dette kan tolkes som et tegn på at mange lever i en tilstand av vedvarende årvåkenhet der nervesystemet er trent til å forvente signaler og avbrudd. Kroppen reagerer altså som om noe krever vår umiddelbare respons, selv når det ikke gjør det. Over tid kan dette bidra til vedvarende stress og uro.

Jeg tror sosiale medier har masse bra ved seg; å spre kunnskap, underholdning, knytte vennskap og kontakt, og bli inspirert.

Men det er også veldig mye fyll. Og det er ikke derfor jeg er her.

Hadde det ikke vært for muligheten til å google seg frem til ting og sosiale medier for den saks skyld, hadde jeg ikke vært frisk i dag. Det er jeg helt sikker på. For det var ikke medisiner som gjorde meg frisk. Det var å finne disse metodene som er så nye at de så vidt har kommet inn i det norske helsevesenet.

Jeg er på nett og sosiale medier fordi jeg ønsker å nå ut med denne kunnskapen, mer enn jeg ville klart hvis jeg satt på et kontor i Lørenskog. Så det er viktig for meg å være her, men også viktig hvordan jeg møter opp.

For jeg vil ikke fylle feeden din med reels for algoritmen. Det er ikke derfor jeg har skapt dette.

Jeg vil gi deg kunnskap, øvelser, håp og innsikt i noe som er annerledes enn det du kanskje har prøvd og hørt om før.

Målet mitt er ikke å holde deg her lengst mulig, men å gi deg noe som faktisk kan hjelpe.

Kilder: 
Madeline Stone, “Smartphone Addiction Now Has a Clinical Name,” Business Insider, July 31, 2014. Hentet fra http://www.businessinsider.com/what-is-nomophobia-2014-7?IR=T 

Tecmark, “Tecmark survey finds average user picks up their smartphone 221 times a day,” 2014. Hentet fra https://www.tecmark.co.uk/blog/smartphone-usage-data-uk-2014

Catherine Price, “Putting Down Your Phone May Help You Live Longer,” The New York Times, April 24, 2019. Hentet fra https://www.nytimes.com/2019/04/24/well/mind/putting down-your-phone-may-help-you-live-longer.html

Drouin, Michelle, Daren H. Kaiser, and Daniel A. Miller. "Phantom vibrations among undergraduates: Prevalence and associated psychological characteristics." Computers in Human Behavior 28, no. 4 (2012): 1490-1496